Slik begynte det

Det er det eneste Folkets Hus i Oslo vest. At det befinner seg på Lilleaker er selvfølgelig ingen tilfeldighet. At det fortsatt står der øverst i Ørakerveien er likevel ikke like selvfølgelig. Det var et rikt og krevende initiativ som førte til at det ble bygget i 1905, og det er gode krefter som har sørget for at det stadig lever i beste velgående 116 år senere.

 

Huset står i dag på gul liste hos byantikvaren, hvilket betyr at det ikke uten videre verken kan rives eller bygges vesentlig om.

 

At det ble bygget et Folkets Hus på Lilleaker har sin naturlige bakgrunn. Fra siste halvdel av 1800-tallet vokste det frem et betydelig industri- og arbeidersamfunn her. Tanken om et slikt forsamlingshus ble født en gang på 1890-tallet da også fremveksten av fagforeningene var kommet i gang. Man hadde et slikt møtested på denne tiden som het ”Granbakken”, gjerne kalt ”Pålsegården” etter Halvor Paulsson som eide gården fra en gang på 1860-tallet. Dette huset lå ganske langt ned i Lilleakerveien, rett sør for den nederste rundkjøringen og nedkjøring til CC Vest i dag.

 

Men dette huset ble brukt til en rekke aktiviteter, og kunne ikke på noen måte tilfredsstille arbeidernes behov for et møtelokale. De ønsket seg sitt eget etter modell av andre slike Folkets Hus som dukket opp rundt i Norge mot slutten av1800-tallet.

 

I 1901 ble det nedsatt en komité i regi av Vestre Aker Arbeiderparti som skulle utrede saken – med første mål å finne en egnet tomt, og deretter jobbe med finansieringen. Komiteen skiftet etterhvert navn til Lysaker Samvirkende Arbeiderforening (LSA).

 

Utfordring 1: Tomt. Det skulle vise seg lettere sagt enn gjort. Ikke på grunn av mangel på tomter, men fordi de som eide tomtene slett ikke var spesielt interesserte i å selge til den slags formål. Et arbeidernes forsamlingslokale mente man ville forringe verdien av nabotomtene. En slik holdning ble selvsagt svært dårlig mottatt av arbeiderne på Lilleaker.

 

Ved Schlägerladet – en bygning rett nedenfor dagens Schlägergården, revet på 1920-tallet, samlet folk seg og diskusjonen gikk høylytt. Og spesielt én tomte-eier sto i særlig dårlig lys. Det kom bl.a. til uttrykk i et innlegg i avisen Social-Demokraten: ”Specielt vil jeg paapege en, som i disse dage holder paa at ombygge sin gaard, dette mangler der naturligvis ikke penger til. Den gang han kom hit til Lysaker og satte seg ned som kjøbmand, ble gaarden ikke så rar, kun en bordhytte. Men gjenoim aarenes løb har arbeiderne paa forskjellge maader gjort ham til kapitalist og saa mægtig at han nu kan nægte arbeiderne at faa kjøpt et lidet stykke jord, saa de kunde faa sat opp et forsamlingshus”.

Vedkommende er ikke navngitt i innlegget ,men det er ingen tvil om at det handlet om kjøpmann Omberg som etablerte seg på hjørnet av Lilleakerveien og Ombergveien. Omberg eide arbeiderboligene Sagførergården, Sjukehusgården, Lunden (Ruka og Tampen) samt Schlägergården.

 

Tilslutt fikk man likevel kjøpt en tomt innerst i Ørakerveien. Det var en tomt som ble utskilt fra eiendommen Loe-gården, i dag Ørakerveien 32 . Eiendommen lå opprinnelig inn under Lilleaker Gård. I Loe-gården bodde det 12 personer, bl.a. Hans Lund som herfra drev som handelsgartner. Det var både frukthave og kjøkkenhave her og det ble dyrket grønnsaker, litt korn og poteteter.

LSA fikk kjøpt en del av denne tomten, og planleggingen kunne begynne.

 

Utfordring 2: Finansiering. Det ble satt i gang en storstilt aksjon for å skaffe penger. Basarer, utlodninger og pengeinnsamlinger i de lokale fagforeninger var noen av måtene å få inn midler på. Det viste seg raskt at dette langt fra var nok. Det var behov for lån. Et kreativt forsøk var å kontakte Frydenlund Bryggeri. Ølkonsumet var stort på Lilleaker bl.a. takket være hardt arbeid under krevende forhold i fabrikkene. I 1904 fikk imidlertid Lilleaker Samvirkende Fagforeninger avslag på søknaden til Frydenlund. Begrunnelsen var dårlige tider for bryggeriet. Man henvendte seg deretter til Ringnes og Foss Bryggerier, men det ble nei også derfra.

 

Det var da man gikk til det drastiske skritt å gjøre Frydenlunds direktør Langaard oppmerksom på at de ville blokkere for bryggeriets leveranser til Lilleaker. Ved hjelp av Lilleakers sterkeste karer – og det var mange av den sorten, blokkerte man for Frydenlunds hestekjerrer når de ankom Lilleaker. Da snudde den godeste direktøren og ga 13 500 kroner i lån på den betingelse at han ville ha enerett på levering av øl til Lilleaker Folkets Hus.

 

Byggingen kunne begynne, og det var Strømmen Trevarefabrikk som skulle gjøre jobben. Man kom litt skjevt ut da det ble foreslått å bygge huset på søyler av mur . Dette var selvsagt en billigere løsning enn grunnmur. Bygningskommisjonen var nærmest sjokkert over et slikt forslag, og uttalte at alt annet enn grunnmur var uaktuelt. Det er man sikkert glad for i dag. Huset har stått støtt i alle disse årene.

 

1905 sto huset ferdig. Siden den gang har det blitt benyttet til utallige arrangementer – en virkelig kulturell potet kan man vel si. Allerede i 1936 kom det kino her. Lilleaker`n holdt det gående med forestillinger hver uke – fortrinnsvis søndager, og også under krigen, frem til slutten av 1980-tallet.I 2. etasje var det vaktmesterleilighet.

 

Foruten møtevirksomhet og fester og tilstelninger, var Folkets Hus også en ettertraktet og mye brukt arena for brytestevner. Bryting var i mange år en fremtredende idrett på Lilleaker, og Lilleaker IF - senere Liull, hadde brytere som hevdet seg svært godt .

 

En naturlig fast hyldest til huset, og en markering av lange tradisjoner helt siden starten i 1905 finner sted 1. mai på arbeidernes dag. Folkets Hus står der som en bauta over nettopp arbeiderbevegelsens lokale historie, og som et i høyeste grad levende minnesmerke over industri- og arbeidersamfunnet på Lilleaker.